Vår lille, søte, frekke ponny har reist til hestehimmelen..
Det har vært noen tunge dager her i huset, for oss alle sammen. Kanskje mest for Wilma, som har hatt Pegasus siden hun var 9 år gammel. Jeg og Mannen har vel heller ikke hatt det så enkelt, ettersom det var vi som tok den vanskelige oppgaven å være "herre over liv og død"..
Pegasus var blitt gammel, 20 år.. Egentlig ikke så veldig gamelt, mange hester som blir mye eldre, men han var sliten og mett av dager.. Stiv og støl, halt i en forfot, et tarmsystem som ikke fungerte normalt, listen er lang.. Så da var det rette å gjøre å la Pegasus få slippe..
Dagene fra avgjørelsen var tatt, til dagen kom var mildt sagt tunge.. Siste kos, siste møkking av boksen hans, siste foring osv osv.. Tror vi ombestemte oss 1000 ganger, men megefølelsen min sa hele tiden at dette var det riktige. Nå er det gjort, og vi føler vel litt lettelse sammen med det triste. Dette var rett!
Det er tungt å være hesteeier av og til.
Men nå er det over, og i morgen skal Wilma få ri Odin på skritte-tur for første gang på 8 uker.. Tipper det blir deilig, både for hest og rytter:-)
Dagen i dag står i husarbeidets tegn.. Her bærer det preg av noen apatiske dager, klær overalt, rot og skrot:-)
Og lørdagen skal nytes, til tross for triste dager..
Ha en fin en, du også:-)
Åse-Lill
Søte Pegasus❤
SvarSlettBlei veldig vont i mage og gråt her i går kveld. Har jo venta på d, men i dag går d bedre. Her er d å husarbeid på planen. Kos dåkk:-)
Det er bestandig tungt og trist når vi må ta sånne tunge avgjørelser, men når dyran våre plages med sykdom og smerter, da er den avgjørelsen riktig, selv om det er tungt og trist.
SvarSlettMen nu har pegasus ingen lidelser og har det godt, ei fattig trøst.
Lisbbeth ;)