Søndag begynte den å sprekke opp, og etterlot seg store, dype sår, som ikke lot seg hverken sy eller ordne på annet vis, ettersom huden rundt var død... Mandags formiddag fikk hun slippe...
Det har vært en tung uke... Triste, gråtende barn... Og voksne... Jeg tror det er tomt for tårer hos meg.. Og det er så stille i huset... Tenk, bare to år... Så utrolig unødvendig...
Det går greit nå... Vi prøver å ordne til jul, men det blir litt halvhjertede forsøk...
Tusen takk for alle trøstende kommentarer. Det varmer!
Åse-Lill
Det e ei fattig trøst at nu har ho ikke smerter lenger .
SvarSlett<3
Lisbeth :O)
Uff dette var utrolig trist, ønsker dere ei så god jul som mulig etter triste omstendigheter
SvarSlett